HUNDESYKDOMMER/FORGIFTNINGER

Ikke alt vi mennesker spiser eller har liggende rundt omkring er egnet for våre firbente venner. Symptomene på forgiftning kan være veldig forskjellige avhenging av hva hunden har fått i seg. Dersom du mistenker at hunden kan ha fått i seg noe giftig så må du kontaktel veterinær øyeblikkelig. Ta gjerne med emballasjen dersom du har sett hva hunden fikk i seg og hold dyret mest mulig i ro under transport til veterinær. Under finner du noen eksempler.

foto nrk.no
foto nrk.no

Druer og rosiner

Druer og rosiner, kan være livsfarlig for hunder. 

Pass på å ta opp det som faller på gulvet og fortell barn om farene.

Disse kan gi nyresvikt.

Kalkunskinn

Kalkunskinn kan forårsake akutt betennelse i bukspyttkjertelen, noe som ofte medfører døden hos hunder. Pass på å ha biodunken godt lukket i juletider. Hvis ikke kan det få fatale konsekvenser

Løk

Løk kan være livsfarlig selv i små mengder for hunder. Mye rart faller på gulvet når man lager mat og husk at mat som inneholder løk kan også være farlig.

Spyleveske og Frostveske.

Spylerveske og frostveske er et av de farligste kjemikaliene vi omgir oss med, fordi hunder opplever den som søt og velluktende. Den er dessuten lett å søle ut, fordi påfylling til spylertanker o.l. ofte sitter slik at dette lett skjer. For en hund kan imidlertid bare en liten mengde være nok til at den dør, om den ikke får hjelp svært raskt. Hos veterinær behandles ofte dyra med antibrekkmiddel og flytende kullfiber, som trekker opp eventuelle rester. Går det for lang tid kan imidlertid nyrene svikte p.g.a. krystalliseringen som skjer

foto bergenbulldogs.net
foto bergenbulldogs.net
foto www.dyrehospital.no
foto www.dyrehospital.no

Valnøtter

Valnøtter mistenkes å ha sammenheng med blæresten hos hunder. Julen er en utsatt tid. Forklar barna at de skal være forsiktig når de knekker nøtter.

foto www.hunden.no
foto www.hunden.no

Livmorbetennelse

Livmorbetennelse opptrer som regel hos aldrende tisper et par uker etter løpetid, og man mener også at det er en sammenheng mellom livmorbetennelse og hormonsprøyter som gis for å forhindre løpetid eller drektighet etter tyvparring. Symptomene er kraftig tørste, forstørret buk, utflod, dårlig matlyst og slapphet hos tispen. Har du mistanke om at hunden din kan ha livmorbetennelse, bør du omgående ta hunden med til veterinæren. Denne lidelsen er meget alvorlig! Livmorbetennelse kan behandles av blant annet antibiotika, men i mange tilfeller er eneste mulighet sterilisering. Når hunden først har hatt livmorbetennelse en gang er sannsynligheten for at den skal få det senere, større. Noen eiere foretrekker derfor sterilisering uansett for å unngå livmorbetennelse senere og eldre (svakere). Hundeforsikringen dekker sterilisering i forbindelse med livmorbetennelse.

foto. hunden.no
foto. hunden.no
foo. hunden.no
foo. hunden.no

Vaksinering av valp.

Mange oppdrettere vaksinerer valpene samtidig som de allikevel er i kontakt med veterinær for å få skrevet helseattest til dem. Det bør være så nærme 8 uker som mulig. 8 uker: Parvovirusinfeksjon 12 uker:Parvovirusinfeksjon, Parainfluensa (Kennelhoste), Hepatitt (Smittsom leverbetennelse), Valpesyke. 16 uker: Parvovirusinfeksjon, Kennelhoste. Følg innkallingsrutinene til veterinærkontoret ditt for videre oppfølging av unghund og voksen. Det anbefales at valpen holdes mest mulig unna fremmede hunder de første 14 dagene etter at den er vaksinert, dette fordi den ikke er tilfredsstillende beskyttet mot smitte i denne perioden. Vaksiner kan gi bivirkninger, som forbigående slapphet og dårlig matlyst. I noen få tilfeller oppstår anafylaktiske reaksjoner. Disse kan føre til at hunden går i sjokk og dø hvis den ikke får behandling. Landbruksdepartementet har avgjort at hunder som har fått en slik reaksjon en gang, er fritatt for vaksiner resten av livet, men de kan allikevel delta på prøver og utstillinger.

foto. www.hunden.no
foto. www.hunden.no

Albueleddsartrose

Albueleddsartrose er betegnelsen på kroniske forandringer som oppstår i og rundt et ledd, hovedsaklig nedsliting av leddbrusken, fortykkelse av leddkapselen, og beinpåleiringer. AA oppstår sekundert til en skade, ved økende alder som følge av feil belastning, og som følge av OCD (Osteochondrose eller albueleddsdysplasi) Denne lidelsen deles også inn i grader; sterk, middels og svak. Svak grad gir sjelden symptomer, men sterk og middels vanligvis gir halthet i kortere og lengre perioder. Siden AA i seg selv er et symptom på at det foreligger en lidelse inne i, eller i nær tilknytning til, leddet, er det den primære lidelsen som oftest gir halthet. Artrosen i seg selv gir som regel ikke halthet, men bevegeligheten vil oftest være nedsatt. På en hund med godt utviklet muskulatur, som kan kontrollere bevegelsene sine, vil man vanligvs ikke se halthet. Artrosen i seg selv kan vanligvis ikke behandles. Eventuell kirurgisk behandling må rettes mot årsaken til artrosen. Ro og hvile etter ekstra smertefulle perioder, samt gradvis opptrening, og eventuelt smertestillende (alltid i samråd med veterinær!) er oppskriften for de fleste voksne hunder. Hunden vil aldri bli kvitt artrosen, og vil kunne risikere perioder med halthet, men svært mange hunder har artrose uten at de viser tegn til halthet.

foto. hunden.no
foto. hunden.no
foto. hunden.no
foto. hunden.no

Flått

Det finnes nå mange gode forebyggende tiltak å få hos veterinær. Nye flåttbånd har vist seg veldig effektivt. Har selv brukt det på vår hund og i løpet av 2013 fant vi 1 flått som ikke hadde festet seg.

foto. hunden.no
foto. hunden.no
foto. knarvikdyreklinikk.no
foto. knarvikdyreklinikk.no
Hudlidelser
  • Hudlidelser er blant de vanligste årsakene til at hunden tas med til veterinæren. Da hudlidelserne ofte gir like symptomer, uavhengig av årsak, er det viktig å oppsøke veterinær så fort man oppdager hud- og pelsproblemer, slik at man får stilt en diagnose og behandlet lidelsen effektivt. Symptomene kan være kløe, rødhet, pelstap, sår osv, og de kan være forårsaket av for eksempel allergier, hudbetennelse, hormonelle forstyrrelser og parasitter.
Foto. hunden.no
Foto. hunden.no
foto. hunden.no
foto. hunden.no
foto. hunden.no
foto. hunden.no

Kennelhoste eller parainfluensa

hos hunder er en svært smittsom luftveisinfeksjon som forårsakes av et parainfluensavirus. I seg selv en selvstendig infeksjon, men som gjerne forårsaker flere infeksjoner. Samlet kalles disse kennelhoste. Vaksine gir god beskyttelse, men er ikke 100% effektiv. Symptomer Det vanligste symptomet er kraftig, tørr hoste («gammelmannshoste»), som regel uten feber. Hunden kan i blant brekke seg og harke opp seigt, hvitt skum. Hosten kan vare i en dag eller to, men kan også pågå i rundt 1 uke. Allmenntilstanden er i de fleste tilfeller ikke særlig nedsatt, men hunden bør holdes i ro til hosten er over.
Tilstanden kan i enkelte tilfeller utvikle seg videre til bronkitt eller lungebetennelse. I slike tilfeller må dyrlege kontaktes for behandling av hunden.
Kennelhoste er relativt vanlig forekommende i norske hundemiljøer, og smitter raskt fra hund til hund. Det er viktig å holde hunden isolert fra andre hunder når den hoster, for å unngå å smitte andre. Sykdommen gir vanligvis ikke varige mén.

foto. hunden.no
foto. hunden.no
foto. hunden.no
foto. hunden.no
foto. hunden.no
foto. hunden.no

Mavedreining

Maven til hunden henger 'løst' i brysthulen, kun festet med spiserøret i den ene enden og tynntarmen i den andre enden. Det betyr at når hunden gjør spesielle, gjerne brå, bevegelser kan maven snurre rundt i brysthulen. Det som da skjer er det samme som når du slår knute på en vannslange, det blir tett i begge ender. Fordøyelsesprosessen i magen fortsetter derimot som før, alt ligger og gjærer og koser seg og det dannes masse gasser, men nå er jo begge utløp fra mavesekken tette og maven begynner å ese og vil til slutt sprekke, akkurat som en ballong du har blåst for mye luft i. Dette kan skje veldig fort, allerede etter en times tid, - og da dør hunden. Dersom hunden har fått mavedreining, vil den begynne å pese. Maven vil gradvis bli større og etter hvert temmelig hard å ta på. Etter hvert vil de fleste hunder gå i sjokk. Dersom dette skjer er det selvfølgelig om å gjøre å få tak i veterinær så fort som mulig - veterinæren kan redde hunden ved kirurgisk inngrep (før maven sprekker). Er det umulig å få tak i veterinær fort nok, kan du, som en type førstehjelpaktivitet, selv stikke hull i mavesekken for å redde hunden. Hullet stikker du der det ser ut som utesingen er størst. En tommelfingerregel er å stikke ca tre fingerbredder nedenfor ryggraden ca to fingerbredder bak bakerste ribbein. Da er sjansen størst for at du ikke treffer andre vitale organer som milten f.eks. (ødelegger du milten dør hunden). Du kan imidlertid ikke være sikker på hvor de indre organer nå befinner seg - mavedreiningen gjør at organene antakeligvis er ute av vanlig posisjon. Det er allikevel verdt å ta sjansen - for gjør du ingen ting og magen sprekker - vil hunden dø uansett. Det er også viktig å passe på at maveinnholdet kommer ut på utsiden av hunden og ikke renner inn i bukhulen, for da er sjansen stor for at hunden får bukhulebetennelse. Mavesekken kan gjerne settes fast til skinnet med f. eks sikkerhetsnål. Dette er som sagt kun førstehjelpsaktiviteter, for om mulig å redde hunden - du må uansett til veterinær så fort som mulig. Mavedreining skjer helst på store hunder med dype brystkasser, fordi der er brysthulen størst og det gir større rom for maven til å snurre rundt i. Mavedreining forebygges ved at du er forsiktig med fòring rett før og etter fysiske anstrengelser, skiturer, kraftig lek, svømming, trekking, etc (selv om det egentlig ikke er bevist at det hjelper) Det ser ut til at hunder som først har hatt mavedreining, ofte får det igjen. Enkelte veterinærer vil da sy fast mavesekken til brysthulen for å forhindre at den snurrer rundt. De lærde strides om mavedreining er arvelig, men det virker som det er mer rasebestemt, enn genetisk på individnivå. Begge kjønn er like utsatt.

foto. hunden.no
foto. hunden.no

Rabies

Også kalt hundegalskap, er en infeksjon av rabiesvirus som kan opptre hos pattedyr. Den kan overføres til menneske på flere måter, men som oftest skjer det via spytt ved bitt fra en smitteførende hund. Smitte ved at virusholdig spytt kommer på slimhinner forekommer i sjeldne tilfelle. Virus kan ikke overføres gjennom hel hud. Forekomst Rabies forekommer i de fleste land i verden. Rev er den vanligste smittebæreren i Europa. Skandinavia (unntatt Svalbard), de britiske øyer, den iberiske halvøy, enkelte andre øyer, Australia, New Zealand og Antarktis er for tiden rabiesfrie. Inkubasjonstid Fra smitte til sykdommen bryter ut tar det vanligvis 2-8 uker, men ved stor smittedose kan det gå fortere, og i sjeldne tilfelle kan det ta år. Hvis ikke viruset straks vaskes ut av såret og behandling settes i gang, vil det formere seg og følge nervebanene til hjernen og ryggmargen og føre til hjernehinnebetennelse (meningokokk). Risikoen for smittespredning er tilstede ca 10 dager før sykdomsutbrudd og i hele sykdomsperioden. Symptomer Virus vandrer langs nervebanene og ryggmargen til hjernen. Sykdommen begynner med smerter eller ubehag rundt stikkstedet, feber, hodepine og sykdomsfølelse. Deretter følger uro angstanfall og krampeanfall. Mellom anfallene er pasienten klar og orientert. Den som er angrepet, forandrer atferd. Ville dyr kan i starten av sykdommen oppføre seg som tamme, mens hunder og katter blir aggressive. Etter hvert utvikles lammelse i svelget og ustøhet. Den som er angrepet blir rabiat - gal - og får blant annet en voldsom frykt for vann. Til slutt inntrer døden pga av lammelse av pustemuskulaturen. Sykdomsperioden varer maksimum 10 dager.
Når først aktiv sykdom er utviklet, er sykdommen 100% dødelig. Et menneske som er rabiessmittet, må vaksineres så snart som mulig. Dyr som får rabies blir avlivet for å hindre spredning av viruset. Vaksine Det finnes effektive vaksiner mot rabies i dag, og dette er en av de tre sykdommene det stilles krav om at hund og katt skal være vaksinert mot før innførsel/tilbakeførsel til Norge. Vaksiner mot rabies og leptospirose finnes også som kombinerte vaksiner. Kontakt veterinæren din for detaljer.

Rottegift

Rottegift er svært farlig. Giften inneholder et antikoagulantia som kan føre til innvendige blødninger og død. Søk umiddelbaret til veterinær. Rottegift er veldig skummelt siden det er designet for å ikke ta livet av rottene med en gang, men over tid, slik at ingen rotter setter foringsstasjonene i sammenheng med dødsfall. Derfor er rottegift lagd slik at det virker på blodpaltene ved å hemme nydannelsen vitamin K. Dette fører til at blodet blir tynt, det koagulerer ikke og dyret dør til slutt av indre blødninger. Siden rottegiften er meget saktevirkende kan hunden ha blitt alvorlig forgiftet før man merker noe. Symptomene kan variere, men slapphet, nedsatt matlyst og bleke slimhinner kan forekomme. Sjekk fargen på tannkjøttet dersom du mistenker at hunden kan ha fått i seg rottegift. Dersom det er en stund siden inntaket så vil det være små flekker i tannkjøttet. Dette er indre blødninger.

Humle

Humle kan føre til akutt. Hypotermi hos hunder.

Har du denne planten i området eller driver med brygging av øl. 

Denne må du være obs. på

Sjokolade

  • Sjokolade og kakao kan være direkte livstruende for hunder. Symptomer på sjokoladeforgiftning: (oppstår oftest 6-12 timer etter inntak) Oppkast, diaré, uro, økt drikkelyst og urinering, ataksi - virker svimmel, går i sirkel, hodet på skakke, går mot en side, kramper, økt hjerterytme, økt respirasjon, økt blodtrykk, feber, koma, hjerteflimmer og respirasjonssvikt.

Impregnert treverk

Impregnert treverk inneholder tildels store mengder giftige tungmetaller. Hunder som tygger på treverk er i risikogruppen.

Hofteleddsdysplasi

Hofteleddsdysplasi er en utviklingsfeil i hofteleddene. Enkelt forklart kan man si at hofteleddet og lårhodet ikke passer sammen. Dermed får hunden unormale slitasjeforhold i hofteleddet, leddbrusk slites bort, og erstattes med benvev i et forsøk fra kroppens side på å reparere skadene. Dette kalles forkalkninger, og vil ofte medføre smerter. Det er i dag mulig å bytte ut hofteleddet på hunder som har vondt av HD. En del hunder med smerter blir smertefri ved alternativ behandling. De mest vanlige er da akupunktur eller en gullnål som blir satt inn i foten (ikke hofta) på hunden. Man har de siste 50 årene ment at lidelsen er arvelig betinget. Selv om begge foreldrene er fri, kan valpen få lidelsen allikevel. Dette er fordi det ikke er selve lidelsen som nedarves, men disposisjonen for å få den. Til tross for strenge regler for avl, har man ikke klart å få bukt med HD. Hvis raseklubben din har HD inne i kriteriene for avl bør du ta røntgen av den uansett om din hund skal brukes i avl eller ikke. Dette har betydning for videre bruk av foreldrene og eventuelt fremtidig bruk av søsknene til din hund. Det er en relativt liten investering til hjelp for avlsarbeidet i den rasen du har valgt deg.

Fylte analkjertler

På hver side av og like under endetarmen sitter analkjertlene. De kan kjennes som to små erter og produserer et sekret som skilles ut sammen med avføring og i situasjoner hvor hunden blir skremt. Av forskjellige grunner hender det at kjertelene tetter seg og de fylles opp med sekret. Dette er en smertefull affære for hunden og bør gjøres noe med så fort som mulig. Symptomer: hunden aker seg, hunden slikker seg bak, hunden kan få diare og hvis det pågår riktig lenge kan kjertlene bli så betente at de sprekker. Behandling: Hvis kjertlene ikke har rukket å bli betente holder det å tømme analkjertlene. Dette kan du gjøre selv, men først bør du la veterinæren vise deg hvordan du gjør det. Det er ingen koselig opplevelse for hund eller eier, så mange foretrekker å overlate det til veterinæren. Hvis du er usikker på om det har oppstått betennelse, er det best å la hunden bli undersøkt hos veterinær. Ved gjentatt betennelse kan analkjertlene opereres vekk

foto www.anicura.no
foto www.anicura.no
foto hundesonen.no
foto hundesonen.no

Svulster

Det er oftest svulster i huden eller under huden som oppdages av eieren. Jursvulster er nok den vanligste svulstformen hos tisper, mens testiklene er et utsatt sted hos hannhunder. Skulle du oppdage en kul, uansett sted og størrelse bør du få den undersøkt og eventuelt fjernet. Og dess tidligere du oppdager den, dess bedre er det. Det er lurt å gjøre det til en vane å jevnlig gå over hunden og sjekke for kuler samtidig med børsting eller annet stell av hunden. Veterinærer har forskjellig praksis på om og når svulster fjernes. Noen velger å fjerne svulsten uansett størrelse, mens andre velger å la eieren følge med om svulsten vokser eller endrer seg, og så operere. Det er allikevel ditt valg om du velger å få den fjernet.Svulster i indre organer oppdages ikke like lett som de i og under huden. Det finnes heller ingen klare symptomer, men virker hunden syk eller slapp er en tur til veterinæren det beste du kan gjøre.

foto.www.dyreklinikk.no
foto.www.dyreklinikk.no
foto. www.dyrehospital.no
foto. www.dyrehospital.no

Epilepsi

Merkelig adferd, plutselig rastløshet, stirrende tomt blikk, apatisk slikking eller tygging og vinglete bevegelser m.m. kan være tidlige tegn på et anfall. Hunden kan så falle om kull og få ukontrollerbare spasmer i kroppen og sikle. I noen tilfeller kan den urinere eller få ukontrollert avføring. Det hele står gjerne på i kun kort tid.
foto.www.wikiwand.com
foto.www.wikiwand.com
foto. www.sbtinfo.net
foto. www.sbtinfo.net

Diare/oppkast

Det er vanskelig å gi noe eksakt svar på hva som kan være galt hvis hunder kaster opp og/eller har diare. Hvis hunden har spist noe den ikke har tålt, er et vanlig råd å faste hunden over natten og passe på at den får i seg nok vann. Deretter kan man gi kokt ris for å stabilisere magen. Dersom problemene ikke opphører eller hunden virker slapp, har feber, har gått ned i vekt eller virker uttørret bør man kontakte veterinær. Om hunden kaster opp så mye at den kaster opp avføring er det tegn på at noe blokkerer tarmen. Dette er alvorlig og da bærer det rett til veterinæren! Hvis hunden drikker mer eller mindre en normalt, hvis den blir slapp, eller hvis det er blod eller slim i oppkast/diare må du ta den med til veterinæren. Ellers kan du prøve å faste den i 24 timer, deretter gi den lettfordøyelig fôr (kokt ris, kokt sei, kylling uten skinn og bein, fiskeboller). Pass på at den ikke er allergisk noe av den maten du gir. Noen tåler feks ikke ris. i 3-4 små måltider pr. dag i 5 dager. Viser den ikke bedring etter et par dager, kontakt veterinær. Husk at det er bedre å oppsøke veterinæren en gang for mye enn en for lite.

foto. adressa.no
foto. adressa.no

Smittsom leverbetennelse ( HCC ) 

Eller virushepatitt

hos hunder forårsakes av et såkalt adenovirus som angriper leveren. Viruset smitter ved direkte kontakt eller gjennom avføring, urin og spytt. Sykdommen er ikke særlig utbredt i Norge i dag, fordi så mange hunder vaksineres. Vaksinen er svært effektiv. Vaksine gir effektiv beskyttelse (søk råd hos veterinær). Symptomer Hunden får høy feber, buksmerter og ofte oppkast og diaré. Hos enkelte hunder leder infeksjonen raskt til døden. Andre hunder kan få en lettere variant der en karakteristisk «blåfarging» av hornhinna kan være eneste symptom.

foto. www.smadyrklinikken.net
foto. www.smadyrklinikken.net

Innbilt svangerskap

ALLE tisper gjennomgår i virkeligheten en pseudograviditet(falsk drektighet, innbilt svangerskap) etter løpetiden. Enkelte får imidlertid kraftigere symptomer enn andre. Noen får en ganske stor melkeproduksjon, kan få økt bukomfang og økt appetitt. Enkelte viser tegn på fødsel med rastløshet, redebygging(graving), opphørt matlyst, oppkast og adopsjon av gjenstander("valper") 5-10 uker etter avsluttet brunst. Årsaken er at hormonnivåene hos en tispe i tiden etter eggløsning er omtrent de samme uansett om tispa er drektig eller ikke. Det vil alltid skje en viss vekst av juret i denne tiden. Hos ulven i vill tilstand har dette i sin helt klare funksjon. Løpetiden hos ulven er synkronisert på samme måte som vi ser i en flokk med tisper som lever sammen. Hos ulven er det imidlertid bare ledertispa som parer seg og føder valper. Dersom noe skulle tilstøte ledertispa, vil valpene ikke kunne overleve- med mindre noen andre kan ta seg av dem. I og med at andre tisper i flokken har en utvikling av juret og mulighet for melkeproduksjon på samme tid, kan en av disse ta seg av valpene dersom uhellet skulle være ute. På denne måten vil valpekullet - som er flokkens tilvekst - kunne overleve selv om moren skulle falle i fra. Det finnes medisiner som hemmer utskillelsen av prolaktin - det hormonet som fremmer melkeproduksjonen. Melkeproduksjonen vil opphøre etter 6-8 dagers behandling. Preparatet heter Galastop Vet. Og kan fåes på resept hos veterinæren. Men husk at innbilt drektighet er en naturlig del av tispas seksualsyklus. Ofte kan dette være et større problem for eieren enn for tispa. At tispa kan grave mer en vanlig, juret vokser og matlysten tiltar, er ingen sykdom. Behandlingen bør kun foretas dersom innbilt drektighet virkelig også er et problem for hunden, spesielt ved stor melkeproduksjon. (Sakset ut fra boken Genetikk, avl og oppdrett, NKK)

foto. www.anicura.no
foto. www.anicura.no
foto. www.dyrehospital.no
foto. www.dyrehospital.no

Løpetid

  • Tispens første løpetid inntreffer ett sted mellom 6 og 15 måneders alder. Deretter har tispen løpetid omtrent 2 ganger i året, noen oftere og andre sjeldnere. Visse raser har løpetid en gang i året akkurat som ulver. Hver løpetid varer omtrent tre uker, men varierer fra hund til hund. Man kan som regel oppdage at tispen er i ferd med å få løpetid ved at det ytre kjønnsorganet begynner å svulme opp og at hun begynner å markere (urinere) oftere på tur. Noen tisper blir gjerne litt hissige mot andre hunder i denne perioden, og kan også bli litt vanskelige å ha med å gjøre. Det neste som skjer, er at tispen begynner å blø fra kjønnsorganet. Det er store forskjeller på hvor mye blod som kommer ut og det er store forskjeller på hvor flinke tispene er til å slikke opp etter seg. Derfor merker noen nesten ingeting til blødningene, mens andre finner bloddrypp overalt. Blødningene kan vare i omtrent 10 dager, eller fram til tispa 'står', etter dette blir det som regel mindre blødninger og blodet kan få en litt mer brunlig farge. Hvis blødningene blir plagsomme, finnes det spesielle løpetidstruser å få kjøpt i dyreforretninger. Ved omtrent 10-14 dager begynner tispen å 'stå' og det gjør hun i noen få dager. Hunnens adferd endres nå til å bli mer interessert og velvillig overfor hanner og halen skyves til siden hvis man tar på hunden bakerst på ryggen rett ved haleroten. I denne perioden er hun mest mottakelig for parring, og det er nå ekstra viktig å passe på at hun ikke kommer i kontakt med hannhunder. Hun kan også finne på å stikke av for å finne seg en hannhund selv, så det er best å være på vakt. Når 'stå'-perioden avsluttes, avtar blødningene stadig og det ytre kjønnsorganet går sakte, men sikkert, tilbake til vanlig størrelse igjen. Tispen bør passes godt på igjennom hele perioden da det er en viss sannsynlighet for at hun kan bli parret også utenfor de dagene hun står. Det er god regel å ikke la henne være alene ute, og å være ekstra forsiktig hvis hun slippes løs på tur. Hun kan få turer og trening som normalt, men ta hensyn til at hunden er opptatt av andre ting enn ellers.
foto. hunden.no
foto. hunden.no
foto. hunden.no
foto. hunden.no
foto. knarvikdyreklinikk.no
foto. knarvikdyreklinikk.no
foto. www.anicura.no
foto. www.anicura.no

Valpesyke

eller distemper er en svært smittsom sykdom hos hund og andre rovdyr som forårsakes av et såkalt paramyxovirus. Sykdommen er en av de mest alvorlige virussykdommene hos hunder - med en dødlighet på ca. 50-90%. Valper under 6 mnd er mest utsatt, men sykdommen kan ramme hunder i alle aldere og ha fatale følger. Vaksine forebygger. Forekomster Sykdommen forekommer sjelden i Norge fordi vi vaksinerer. Det har vært større og mindre utbrudd av sykdommen i våre naboland. I 1994/1995 døde bl.a. flere hundre hunder av valpesyke i Finland. Symptomer Få dager (4-7 dager) etter smitte får hunden høy feber uten andre tegn på sykdom. Etter et par dager med feber blir gjerne temperaturen normal igjen, og vil holde seg slik i 1-2 uker. Deretter kommer en ny temperaturstigning, samtidig som hunden får betennelse i øynene (konjunktivitt) med utflod og utflod fra nesen. Hoste, diaré, oppkast, manglende matlyst, dehydrering (uttørring) og vekttap er også vanlige symptomer hos hunder med akutt valpesyke. Ofte får de også sekundære bakterieinfeksjoner. Hunder kan også utvikle senskader, som muskelrykninger, kramper, ukoordinerte bevegelser, unormale fryktreaksjoner og blindhet. Ofte opptrer slike nervøse symptomer flere uker eller måneder etter at hunden er kvitt de akutte symptomene. Selv etter milde former kan det oppstå neurologiske senreaksjoner. I mange tilfeller må hunden da avlives.

foto. www.express.co.uk
foto. www.express.co.uk
foto. www.traveldoctor.info
foto. www.traveldoctor.info
foto. www.slideshare.net
foto. www.slideshare.net
foto. enlightenme.com
foto. enlightenme.com
foto. ordineveterinaribenevento.it
foto. ordineveterinaribenevento.it
Hundepoter - Størst utvalg i hundeutstyr!