LITT OM VIN

Litt om vin

Etter at druene er høstet, blir de sorter og dårlige druer fjernes Druene blir deretter sendt til produksjonslokalet, hvor de blir bearbeidet og knust i en vinpresse some er tilpasset druesorten og vintypen.

Lagringen er viktig for et godt resultat og som en hovedregel skal kvalitetsviner lagres en tid, slik at de kan utvikle den rette aromaen. Kvaltetsvin lagres i tillegg gjerne på eikefat, som gir en fyldig aroma. Rimelig vin og bordviner lagres som regel kort tid og da gjerne I store ståltanker. Før tapping på flasker eller kartong, blir vinen silt for grums.

Cabarnet Sauvignon Er en rødvinsdrue som dyrkes I mange land, men får best resultat I litt kjølig klima og ager jord som I Frankrike, Italia og delvis California. Druen har sitt opphav i Bordeaux, hvor den gjerne blandes med andre druetyper, for å få en bedre balance og mer komplekse viner. Druer som Cabarnet franc - Merlot og Malbec er eksempel på druer som blir brukt til blanding. Druens karakter I kjølige klima gir druen fra seg aromaer som minner om solbær og modne mørke bær. I varmere strøk, får man same aroma, men med en mer moden fruktsmak I tillegg til solbær. 

Pinot noir er en blå vindrue, som benyttes først og fremst i produksjon av rødvin. Pinot noir kommer opprinnelig fra burgunder I Frankrike. Dette er en drue med særegen duft, smak og struktur. Druen benyttes også som en viktig basis I Champagne, og den inneholder lite tannin. Dette gjør at den ikke egner seg så godt til lagring, selv om det finnes unntak fra denne regelen.

Alkoholprosent Vin kan være hvit, rosa eller rød, og deles videre i tre kategorier: tørr, halvtørr eller søt. All vin er gjæret druesaft og kan i utgangspunktet ikke få mer enn 14 - 15 % alkohol. Gjærsoppen dør når alkoholinnholdet når 15 %. For å nå høyere prosent, må man tilsette sprit. Hovedsakelig inneholder vin mellom 8,5 og 14 volumprosent alkohol, men strengt tatt finnes det vin med alt mellom 5,5 og 22 volumprosent alkohol. Vin som inneholder mellom 15 og 22 volumprosent alkohol kalles sterkvin. I grove trekk kan man si at rød vin til kjøttretter og hvit vin til fisk. Et unntak er torsk, som passer godt sammen med rød vin.


Da vin lages av druer, er det disse, som i stor grad bestemmer vinens smak og farge. Som en hovedregel er det røde druer til produksjon av rødvin og hvite til hvitvin, men ingen regel uten unntak. Noen rødvinsdruer kan også brukes til produksjon av hvitvin. Da fjernes drueskallet før fargen har begynt å slippe ut i mosten.

Ved rødvinsproduksjon gjæres most og skall sammen for å gi vinen farge. Ved produksjon av hvitvin, fjernes skall og stilk før mosten starter gjæringen. Gjærsoppen som sitter på innsiden av skallet, har da fulgt med i mosten.

De viktigste vindruene Selv om ikke alle typer druer gir vin, finnes det et stort antall typer vindruer. Ulike druesorter kan blandes sammen for å variere aroma, smak og kvalitet. Blå druesorter

Merlot Vin på merlot kan være vanskelig å beskrive, men en urteaktig lukt er karakteristisk for franske utgaver. I Bordeaux kan den være krydret med kanel, coriander og lakris. Andre steder kan en oppnå luktinntrykk av mer sjokolade. Vin på merlot er ofte bra egnet for lagring. Bedre årganger kan trenge 10-20 år for å utvikle seg. Blandinger med cabernet sauvignon gir ytterligere kompleksitet og lagringskapasitet. Når du kjøper vin som er produsert på merlotdruen, vil du oppleve at vinen som følge av forutsetningene ovenfor er forholdsvis kraftig I smak.<br>

Syrah er en av de klassiske franske blå druene, og dyrkes spesielt I Rhone-regionen. Den gir kraftige viner med forholdsvis høye verdier av syre. Når syrah er på sitt beste, smaker og lukter den av nelliker, fioler og eksotiske blomster, med alderen utvikler den en smak av lær, sjokolade og tobakk. I Australia er vinene ofte kraftigere, men smakene er mykere, med toner av søt lakris. De har ofte mer smak av frukt, som kirsebær og svarte vinbær. I Sør-Afrika forekommer både fransk stil og australsk stil på syrah-vinene. Ofte staves de også etter karakteren: «syrah» om vinen er i fransk stil, «shiraz» om vinen er av australsk stil.